Hverken fra eller til, men for.

Maratonmamma spør; Hva driver deg? Et betimelig spørsmål og i denne sammenhengen handler det om løping. Det umiddelbare svaret er jo at vi liker å løpe. Vi liker frihetsfølelsen det gir, enkelheten ved å bare ta på seg skoen og løpe ut, skvise inn en runde ved tidsnød, det er alltid mulig med en løpetur.

Som andre har tatt opp før kommer også spørsmålet om vi løper fra noe. Løpe = flukt, jeg ser den. Og etter litt refleksjon så kom jeg til at mange av oss inkludert meg selv, vi løper hverken fra eller til, men for; For god helse, for å se nye steder, for å oppleve naturen på en ny måte, for å oppleve at kroppen funker, for å puste lettere i hverdagen eller rett og slett for noe som er større enn oss selv. 

Når du har perset på ulike distanser, stadig økt  distanser og latt løpingen ta deg steder du ikke visste at du skulle, da trenger man nye mål, nye retninger og en ny mening. Løping blir da et virkemiddel til å kunne bidra til noe mer enn å slite ut løpesko, det blir en måte å gi tilbake på.

Maratonmamma, aka Lise Lysfjord Petteresen løper for å kunne gi andre løpeglede og holder løpegrupper for at andre skal få oppleve den samme gleden. Det handler om lavterskel og at det slett ikke behøver å være så komplisert. I tillegg treffer man likesinnede og nye relasjoner skapes.

Petter Vabog løper for Barnekreftsaken, som han selv sier:

"60 tusen kroner er målet for innsamlingen min.

60 mil er distansen jeg skal tilbakelegge i konkurranser på maraton og ultraløp i 2017. 

60 år har jeg store planer om å fylle i 2017.

Jeg er svært glad i å løpe. Langt og lengre enn langt. (...) Da kan jeg virkelig leve i øyeblikket. Akkurat nå er er dette øyeblikket det eneste som er sikkert". (Kilde: Petters side og Maratonmamma)

Deltakeravgiften til årets utgave av Påskeharemaraton gikk til Barnekreftsaken. Dette er alltid et flott løp, men i år ble det virkelig en følelse av på bidra direkte fordi Petter var leder for baktroppen. Den grønne capsen og det brede smilet loset alle trygt inn til Sandvika. En strålende opplevelse på alle måter.

(Roy Haraldsen og Petter Vabog på vei til Langhus under Påskeharemaraton 2017)

Jimmy Vika skal løpe 20 maraton i 20 fylker på 20 dager for å samle inn 1 million kroner for at jenter i Midtøsten skal få rett til å gå på skole.

Gjennom jobben sin i Right to Play har han vært på rundreise i Midtøsten og det ble klart for ham i hvilken grad barn og spesielt jenter er sårbare når de er på flukt. Ved å aktivisere lokalmiljøet der han skal løpe håper han på at flere blir med å løpe deler eller hele etapper sammen med ham. Som hashtaggen sier #nårbarnlekervinnerverden (Kilde: Aftenposten og Facebook)

(Bilde lånt fra Neil Dryland. Fra Kick Off på Sognsvann for Jimmys 202020prosjekt)

Ole Kristian har bloggen Midtlivskrise i lycra og en egen gruppe på STRAVA; 

Treningsinspirasjon for folk i 40 årene. På lavt nivå. Ingen forkunnskaper kreves.

Ole Kristian trener og blogger for å motivere og inspirere andre. Stiller man i lycra i en alder av 40+ så blir man stigmatisert, slik er det bare. Dermed er hans gruppe, som slett ikke er liten, en tumleplass for likesinnede. Han deler villig og humoristisk av sine opplevelser og erfaringer gjennom bloggen. 

Det er også oppdateringer av tetslister på STRAVA, så her er det også plass for dem som liker å konkurrere på trening. (Kilde: Facebook og midtlivskriseilycra.com)

(Et lykkelig firkløver på vei til jobb på en fredags morgen)

Summen av det hele er at man er takknemlig for det trening og ikke minst det løping gir til ens eget liv og hvordan det påvirker hverdagen. Så glad blir man at det må deles med andre, vi vil få med andre eller gjøre noe for andre. Det er mange flere som bruker løping og trening til å bidra, så listen er lang.

Spørsmålet er løper du fra noe, til noe eller for noe?

Fortsatt god påske!