tirsdag 14. februar 2017

Storebror ser meg ikke


I disse overvåkingstider er det et paradoks at jeg blir litt småsvett fordi jeg (nok en gang) måtte levere fra meg min FitBit Surge (GPS livsstilsklokke). Jeg vet jo plutselig ikke hvordan jeg har det lenger...




Ikke vet jeg hvordan jeg sover. Joda, jeg vet sånn omtrent hvor lenge jeg har sovet, men det er jo ikke registrert og da vet jeg jo ikke om jeg har sovet godt eller ei. Det finnes ingen grafer å lese.


Ikke vet jeg hva hvilepulsen min er heller. Den pleier jeg å holde litt oversikt over, bare fordi det er gøy, men nå må jeg jo faktisk telle og notere - hvem har tid til det liksom. Blir jo het stresset ved tanken.



Jeg vet ikke hvor mange etasjer jeg har gått heller, bortsett fra de 11 x 3 jeg jeg går opp (og ned) i vestre tårn noen ganger når vi går trappetrim. Jeg har ingen oversikt som sier meg at i dag har du gått 44 etasjer. Plutselig har det blitt livsviktig å vite hvor mange etasjer  jeg har gått.


Skrittene mine holder mobilen greie på. Den har plutselig blitt mitt Fitbit-device. Og tjenesten er på et minimum. Den teller skritt og angivelig kaloriforbruk. Lurer litt på hvordan den får til, jeg har jo ikke puls.




Også har vi treningen da. Bruker jo GPS på mobilen, men det blir jo ingen fullverdig måling. Så måtte frem med analog pulsklokke og pulsbelte!!! Det er bare så 2015! Ikke fant den puls, ikke så rart. Ingen FitBit ingen puls - sier seg selv! Tok sikkert 20 minutter før den fant en satellitt også - var jo nesten ferdig med løpeturen liksom.


Så skal jo alt sammenfattes, men det ble litt for mye. Strava tar gledelig imot fra pulsklokken og økten fra mobilen via FitBitappen - men å få det fra pulsklokken til Fitbit - ikke akkurat intuitivt. Måtte gjøre noen begrensninger i sin tid på Strava for å ikke få dobbeltregistreringer.


Som dere skjønner er min hverdag brått blitt både utfordrende og komplisert. Jeg vet jo ikke hvordan jeg egentlig har det. Ikke vet storebror det heller(ikke at jeg har en storebror, jeg har derimot verdens beste lillesøster), men det er sekundært. Mulig dette stiller i klassen for I-landsproblem i verdens rikeste land og med de beste velferdstjenestene, men hallo. Jeg må nå gå i lang tid (sikkert en uke) uten å ha oversikt over status og vi er bare på tirsdag og jeg sendte klokken fra meg i går.  Nevnte jeg at jeg liker dingser? 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar